Yucca til glede og bekymring
For 10-12 år siden så fant jeg en "arm" fra en yucca, som var knekket av. Det var lett snødekke og akkurat noen få minusgrader. Jeg tok den med og skar av det knekkte stykket i bånn og plantet den. Ringte mamma og spurte litt om yucca siden jeg aldri hadde hatt noen selv. Yuccaen kom seg og har vært til mye glede i de årene som er gått. Men den har jo trivdes veldig og vokst, over to meter høy og begynte å svi bladene sine på plantelyset. =( Satte ut en annonse på finn i håp om at noen med mye luft under taket ville gi den et nytt hjem, men den gang ei. Så da var det jo egentlig bare å ta saga fatt når høsten kom og stueplantene skulle flytte in igjen. Resultatet ble en grunnstamme som per idag har 4 solide nye skudd, "midten" av yuccaen har foreløpig bare et skudd, og så er det "toppen" da, som egentlig ble veldig stor siden jeg ikke hadde hjerte til å rive av mange av bladene som gjorde yuccaen så fin i utgangspunktet. Toppen har da ikke giddet å lage no...