Yucca til glede og bekymring

For 10-12 år siden så fant jeg en "arm" fra en yucca, som var knekket av. Det var lett snødekke og akkurat noen få minusgrader. Jeg tok den med og skar av det knekkte stykket i bånn og plantet den. Ringte mamma og spurte litt om yucca siden jeg aldri hadde hatt noen selv. Yuccaen kom seg og har vært til mye glede i de årene som er gått. Men den har jo trivdes veldig og vokst, over to meter høy og begynte å svi bladene sine på plantelyset. =( Satte ut en annonse på finn i håp om at noen med mye luft under taket ville gi den et nytt hjem, men den gang ei. Så da var det jo egentlig bare å ta saga fatt når høsten kom og stueplantene skulle flytte in igjen. Resultatet ble en grunnstamme som per idag har 4 solide nye skudd, "midten" av yuccaen har foreløpig bare et skudd, og så er det "toppen" da, som egentlig ble veldig stor siden jeg ikke hadde hjerte til å rive av mange av bladene som gjorde yuccaen så fin i utgangspunktet. Toppen har da ikke giddet å lage noen røtter enda, men håper fortsatt.

Yucca er en plante som skal tåle full sol, men det er min erfaring at overgangen kan bli vel brutal hvis man bare hiver den på utsiden om våren når den verste nattekulda har gitt seg. Jeg plasserte min i et hjørne, halvveis under et takutspring, slik at den fikk ca halv sol, og det virket min yucca å trives veldig godt med.
Jeg er veldig glad i å være ute og å sitte på trappa når været tillater, så det har bare blitt sånn at da flytter en del av stueplantene ut de også.
I natt som gikk nå hadde vi 12 minus og vi fyrer døgnet rundt i ovnen, det har ikke spirt noe enda av det jeg sådde for tre dager siden.. Tålmodighet lenge leve... =P

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Lavmål og planer for en ny sesong

Det er ikke vår riktig enda...

Ullskjoldlus, Karantene og Plantasjen i Sandefjord